Hvor mange ganger har jeg ikke opplevd å kjøpe matvarer som ligger i en kartong som viser seg å inneholde mer luft enn mat? Pizzaer, kaker og andre trill runde produkter legges i esker som er tre nummer for store. Jeg føler meg lurt trill rundt. Frysediskene er sikre steder å bli rundlurt av emballasje. Tørrmathyllene har også mye luft i poser og papp. Innpakning som mest handler om å gi varen et romslig krypinn.

I går hadde jeg en morsom annerledes-opplevelse. Da jeg hadde skåret av toppsiden på en pakke Ideal flatbrød og skulle forsyne meg, da greidde jeg ikke å få flatbrødet opp av pakken. Alt var så tettpakket at flatbrødet satt bom fast. Akkurat som Ole Brum da han hadde vært hos sin venn Nasse Nøff og spist opp all honningen og blitt så tykk at han ikke kom ut igjen. I en slik situasjon gjelder det å ta grep. Jeg fikk tak i hele bunken med flatbrød og dratt den såpass ut av pappen at jeg kunne få tatt til meg de to flatbrødarkene jeg skulle ha til middag.

Jeg vil gi ros til Ideal som går mot strømmen og utnytter emballasjen ett hundre prosent. “Ny, bedre pakning” står det på pakka. Ja, det skal være sikkert. Bra jobbet, Ideal. Emil Norby som tok den første baksten med Ideal Original flatbrød ut av ovnen i 1924 kan være stolt av sine etter kommere.

Under pakken er det en liten trekant hvor sidene er piler. Inne i trekanten er den tegnet en pappeske. Det er flott at produsenten angir hvordan emballasjen skal sorteres ved resirkulering. Men merket burde vært mye større. Symbolet kunne gjerne vært vist på forsiden og det kunne gjerne stått i klartekst ved siden av at pakningen sorteres som papp. Nå er vel pappen i Ideal-pakka så real at det ikke kan være noen tvil om at det er papp. Jeg nevner det likevel fordi jeg ofte er i tvil om noe er plast. Ros til Ideal som ikke har brukt plast.