Hvor mange ganger har jeg ikke opplevd å kjøpe matvarer som ligger i en kartong som viser seg å inneholde mer luft enn mat? Pizzaer, kaker og andre trill runde produkter legges i esker som er tre nummer for store. Jeg føler meg lurt trill rundt. Frysediskene er sikre steder å bli rundlurt av emballasje. Tørrmathyllene har også mye luft i poser og papp. Innpakning som mest handler om å gi varen et romslig krypinn.

I går hadde jeg en morsom annerledes-opplevelse. Da jeg hadde skåret av toppsiden på en pakke Ideal flatbrød og skulle forsyne meg, da greidde jeg ikke å få flatbrødet opp av pakken. Alt var så tettpakket at flatbrødet satt bom fast. Akkurat som Ole Brum da han hadde vært hos sin venn Nasse Nøff og spist opp all honningen og blitt så tykk at han ikke kom ut igjen. I en slik situasjon gjelder det å ta grep. Jeg fikk tak i hele bunken med flatbrød og dratt den såpass ut av pappen at jeg kunne få tatt til meg de to flatbrødarkene jeg skulle ha til middag.

Jeg vil gi ros til Ideal som går mot strømmen og utnytter emballasjen ett hundre prosent. “Ny, bedre pakning” står det på pakka. Ja, det skal være sikkert. Bra jobbet, Ideal. Emil Norby som tok den første baksten med Ideal Original flatbrød ut av ovnen i 1924 kan være stolt av sine etter kommere.

Under pakken er det en liten trekant hvor sidene er piler. Inne i trekanten er den tegnet en pappeske. Det er flott at produsenten angir hvordan emballasjen skal sorteres ved resirkulering. Men merket burde vært mye større. Symbolet kunne gjerne vært vist på forsiden og det kunne gjerne stått i klartekst ved siden av at pakningen sorteres som papp. Nå er vel pappen i Ideal-pakka så real at det ikke kan være noen tvil om at det er papp. Jeg nevner det likevel fordi jeg ofte er i tvil om noe er plast. Ros til Ideal som ikke har brukt plast.

Blåbær

Ja, sånn kunne de neste markedsført juicen sin, for det stemmer at det nesten ikke er blåbær i den. Nora sette på kartongen, i store bokstaver “BLÅBÆR”. Under i litt mindre skrift står det “Drue og eple”.

Men om du leser nederst på kartongen viser det seg at det faktisk er mest druer (50 %), deretter er det eple (40
%) og til slutt kommer en dæsj med blåbær (kun 10 %).

Det er mulig at Nora, der hun står på kjøkkenet sitt, i sitt rødrutete forklede, med alle de andre Nora’ene bakover som lett syngende blander sammen denne juicen har tatt litt for mye antioksidanter for å svelge en slik markedsføringsbløff.

I og med at sonen også skal brukes til positive hendelser, vil jeg fortelle en gladhistorie. I påvente av et møte tok jeg turen til Peppes på Kaia i Sandefjord for en matbit. Valget falt på en pastarett, som smakte utmerket, i hvert fall til jeg kom ca midtveis. Da var den iskald.

Jeg henvendte meg naturlig mot betjeningen som tok akutt affære. Pastaretten ble tatt inn og ny ble produsert. Nachochips ble servert i mellomtiden og til og med kokken tok seg bryet om å komme tilbordet for å sjekke ut at kvaliteten på den nye pastaen var god.

Det er kliin umulig å klage på en slik service. Ja, helst skulle hendelsen vært unngått, men dette var kundeservice og klagebehandling av 1. klasse. Takk skal dere ha!

Jeg var i Bergen tidligere i uken, og etter et innholdsfylt og hektisk opphold, hadde jeg håpet at flybussturen til Flesland på fredag 06.11 skulle bli avslappende. Men jeg ble nokså sjokkert over å se (jeg satt helt fremme) at bussjåføren fra Tide snakket i mobiltelefonen, uten å bruke “håndfri mobil”. I Norge er det forbudt å bruke håndholdt mobil under kjøring.

Foto: Rishi B, Flickr, CC

Sjåføren hadde to mobiler, trolig en jobbmobil og en privatmobil. Jobbmobilen var fastmontert, slik Trygg Trafikk sier den skal være, den private hadde han nok liggende i en lomme. Men i løpet av turen ringte den private mobilen, og sjåføren snakket i den, uten å bruke handsfree.

I følge den nye loven er “bruk av bluetooth-headset og mobilen i stativ på dashbordet er tillatt. Men har du mobilen i lomma eller på setet ved siden av deg mens du bruker den, bryter du loven” skriver Nettavisen

Bussen var stappfull, vi kjørte midt i rushtrafikken, og der satt sjåføren med hånden på mobilen!

Tide har en jobb å gjøre med å skjerpe mobilpraksisen blant sine sjåfører.

Klokken 1930 fredag 30. oktober (tidligere i kveld) var jeg på Flesland Bergen. Jeg stod ved Peppeskiosken i innenlandshallen og var sulten. Alternativene er få, og utvalget kjedelig. Så det ble pizza, ikke godt, ikke vondt, men mat. Med pils til kunne det blir ganske ok. Endelig mat, var vel egentlig alt jeg tenkte.

Neste!
-Hmm…-ja, hei! Skal vi se… to, nei, jeg tar 3 pizzastykker og 1 pils jeg gjerne!
…
..
-Skal du ha en av hver av disse to?
-Nei jeg tar tre jeg, så to av den ene, og en av den der.!
-Ok!
-Her er pilsen din!
-Tusen Takk!
-Det blir 181,
??
Jeg så at det stod pris for tre pizzastykker med brus for 108, på veggen bak, kjapp hoderegning forteller meg at dette i så fall er en 0,4 pils til 73,- og ingen brus. Dette kan ikke stemme. Så jeg spurte.
Hvor mye koster egentlig pilsen?
-67,
?? Men tre pizzastykker koster 108,?
-Ja, men det er om du skal ha med brus det. Du bad jo ikke om det!
-Eh, nei, jeg skal ha øl, trenger ikke brus. Men det er altså sånn at jeg kan få penger igjen om jeg vil ha en brus i tillegg??
-Det er ikke min fei, det er ikke jeg som bestemmer prisene!
-Men det er jo du som ekspederer, og driver kundedialog, du må kunne fortelle meg slikt. Vet du hva, dette er for dumt, de pengene som du mener du er berettiget å ha, kan du faktisk beholde!!
- … ..

Jeg tror dette nærmest er ordrett hendelsesforløp da jeg kjøpte min sårt tiltrengte middag i kveld. Jeg var rimelig sulten, og ble så forfjamsa og forbanna, at jeg klarte ikke annet, klarte ikke å si at dette er for dumt, få penga mine, jeg kan kjøpe noe greier på Narvesen. Slik jeg egentlig burde.

Men helt alvorlig. Det jeg lurer på. Er det ekspeditøren som bare er frekk, dum eller grådig, eller har han en kynisk sjef som har gitt instruks om å gi rabatten kun når man ber om menyen? La oss håpe at jeg tar feil. Det kan jo hende at ekspeditøren bare hadde en ekstremt dårlig dag og tenkte på helt andre ting. Men en ting er sikkert. Det er alt for lite konkurranse blant tilbydere av varm mat på Flesland.

Elkjøp

Min sønn var på jakt etter en ekstern harddisk og vi dro til Elkjøp Herkules i Skien. Etter litt rådslagning fant vi en Western Digital External Harddisk som hadde vært solgt og tilbakelevert iht deres 30 dagers returrett. Sønnen min sparte vel 200,- på den og var fornøyd.

Når han så plugget disken i PC’en hans, viste seg at disken var velprøvd. Det vil si, den var faktisk i bruk, for på den var det laget mapper for årstallene 2002 -2009 og i disse mappene lå det private bilder. Heldigvis ikke av den farlige sorten, men definitivt av en familie som ikke var vår.

Etter å pakket sammen harddisken igjen for dra tilbake å klage, viste det seg at den prislappen de hadde satt på var dobbel, og at de hadde tydeligvis solgt den i hvert fall 2 ganger før oss. Forrige kjøper hadde betalt 100 kr mer enn oss, og tydelgvis ikke spart mer enn 100,-.

Om det var første eller andre eier av disken som eide bildene aner jeg ikke, men det er utrolig at serviceavdelingen til Elkjøp ikke klarer å luke ut noe slikt.

Jeg krevde således en ny harddisk (dvs helt ny) fordi vi hadde blitt belastet med mye styr og faktum er at det kunne ligget mye rart på denne disken, som ikke egnet seg for en 12-åring. Det kunne servicemannen selvfølgelig ikke gi meg, men han skulle høre med sjefen.

Etter en ukes tid fikk jeg beskjed om at vi skulle få en ny harddisk, slik jeg hadde bedt om. I dag når jeg skal hente den, var det tydeligvis ikke avtalen likevel fordi vi kun fikk pengene tilbake.

Er dette en form for kundeservice vi kan forvente oss? Har noen lignende erfaringer.

Til Ica Norge AS

Kan de selje fiskekakene til Søstrene Hagelin/Madam Bergen?

Vi som skriv dette brevethar eitt ønske: at ein eller fleire daglegvarekjedar vil ta inn verdas bestefiskekaker i sine butikkar.

29.april i år kom beskjedenom at dei tradisjonsrike fiskematbutikkane Søstrene Hagelin og Madam Bergen måstenge drifta. Vi er redd dette er ein del av ein negativ trend der stadigfleire lokal og små spesialistutsal og –produsentar vert lagt ned. Eigar avbutikkane, Knut Galtung Døsvig i BaraGuppen AS, har i media gitt uttrykk for atnedlegginga kunne vore unngått dersom ein eller fleire av dei storedaglegvarekjedene ville vore interessert i å ta inn fiskekakene i sinebutikkar. Det syns vi som forbrukarar er ein god ide!

Fiskekakene til SøstreneHagelin/Madam Bergen er ikkje berre gode, dei er like bergensk somskillingsbollar, 7-fjellsturen og Brann. Derfor har den varsla nedleggingaskapt eit enormt engasjement i byen mellom dei sju fjell. På Facebook har godt over 14.000 personar meldt seg inn i gruppa ” ReddMadam Bergen & Søstrene Hagelin , NÅ!”. Dette viser at det er eitsterkt forbrukarønske om vidare tilgang på fiskeprodukt frå Søstrene Hagelin ogMadam Bergen.

Vårt spørsmål er: Er din kjedeinteressert i å selje Søstrene Hagelins/Madam Bergens fiskekaker til ossforbrukarar?

Med det nemnde medie- ogfacebookfokuset som bakteppe vil butikkjeder som startar sal av fiskekaker frå Søstrene Hagelin/Madam Bergengarantert oppnå mykje goodwill.

Vi håpar på positivt svar.Brevet og svara vil bli publisert på internett.

Venleg helsing

Erik Dale

Bent H. Gjendem

Dette er en oppfølging av innlegget skrevet av Lars-Henrik Paarup Michelsen på lørdag. Samme innlegg er også blitt publisert på min blogg

Nyhenda om at fiskematbutikkane Søstrene Hagelin og Madam Bergen skal leggast ned er ikkje anna enn ein tragedie for Bergen by. I snart 80 år har folk i Bergen kunne handla verdas beste fiskekaker hjå dei kvitkledde fiskebutikkdamene. Den varsla nedlegginga har naturleg nok utløyst eit vanvittig engasjement, og på Facebook har over 10.000 personar meldt seg inn i gruppa Redd Madam Bergen & Søstrene Hagelin, NÅ!

Det vert sagt at situasjonen ville vore annleis dersom dei store butikkjedene var villig til å selje fiskekakene til Søstrene Hagelin/Madam Bergen i sine butikkar.. Så eg tenkte eg skulle skrive til butikkjedene og prøve å få dei i tale. Det er verdt forsøket!

Har du innspel til betringar på teksten under? Vil du vere med som avsendar? Skriv i såfall ein kommentar under eller send meg e-post.

Til
Ica Norge AS
Rema 1000 Norge AS
Coop Norge AS
Norgesgruppen ASA

Kan de selje fiskekakene til Søstrene Hagelin/Madam Bergen?

Vi som skriv dette brevet har eitt ønske: at ein eller fleire daglegvarekjedar vil ta inn verdas beste fiskekaker i sine butikkar.

29.april i år kom beskjeden om at dei tradisjonsrike fiskematbutikkane Søstrene Hagelin og Madam Bergen må stenge drifta. Eigar av butikkane, Knut Galtung Døsvig i BaraGuppen AS, har i media gitt uttrykk for at nedlegginga kunne vore unngått dersom ein eller fleire av dei store kjedene ville vore interessert i å ta inn fiskekakene i sine butikkar. Om enn bare på vestlandet. Det syns vi som forbrukarar er ein god ide!

Fiskekakene til Søstrene Hagelin/Madam Bergen er ikkje berre gode, dei er like bergensk som skillingsbollar, 7-fjellsturen og Brann. Derfor har den varsla nedlegginga skapt eit enormt engasjement i byen mellom dei sju fjell. På Facebook har godt over 10.000 personar meldt seg inn i gruppa ” Redd Madam Bergen & Søstrene Hagelin , NÅ!”.

Vårt spørsmål er: Er din kjede interessert i å selje Søstrene Hagelins/Madam Bergens fiskekaker til oss forbrukarar?

Vi håpar på positivt svar. Brevet og svara vil bli publisert på internett.

Venleg helsing

Bilde 2

At matbutikkene i Bergen jevnt over er begredelige hva utvalg angår, kommer det tidsnok flere innlegg om i Forbrukermakt-sonen. Nå skal her trekkes frem månedens høydepunkt for oss matinteresserte: Bondens marked.

Én gang hver måned trekker nemlig en gjeng bønder med seg egenproduserte varer til byen. De står der og smiler forsiktig bak bodene sine, vel vitende om at kvalitetsvarene deres får sørgelig liten konkurranse fra byens matbutikker. Det dufter av nygrillede lammepølser fra sauer som helt sikkert har hatt et godt liv i en grønn eng et sted i nærheten av Flåm. Jeg smaker på geitost fra Undredal, tørkede epler og einerrøkt laks. Lukter og smaker jeg vil ha med meg hjem.

Vaniljelapper er veslas favoritt. Helst kjøpt av damen med kombinasjonsdialekt. Pappa løper ivrig mellom Kystvilt og Haugen Gardsmat, og plukker med seg noen glass med mangochutney og appelsinmarmelade med kanel i forbifarten. Og så må vi ha laks. Einerrøkt laks. Eller regnbueørret – vi husker aldri hva som er best, og ender som regel med å kjøpe begge deler. At Isrosa ikke var der med boden sin idag betyr bare at vi må kjøpe ekstra mye is neste måned. Den er kanskje verdens beste.

For meg er noe av det beste med bondens marked følelsen av “riktig mat til riktig tid”, en slags refleksjon som er totalt fraværende når man besøker en dagligvare. I bodene på Bryggen blir maten på en måte mer tydelig – vareutvalget forandrer seg med årstidene, og bøndene tilbyr det beste av inneværende sesong. Det er også en sjelden glede å handle av mennesker med matkunnskap og yrkesstolthet. I kassen på supermarkedet har jeg som kunde opplevd å måtte typespesifisere over 60% av grønnsakene i handlekurven min. På markedet er det jeg som av og til må peke på en vare og spørre “hva er det?”. Selgerne kjenner matvarens vei fra frø til eplesaft, og deler mer enn gjerne oppskriften på konas viltgryte. Slik kunnskap og stolthet over varene man selger møter man ikke mange steder lenger. Det måtte i såfall være Vinmonopolet.

Bondens marked er verdt et besøk – hver gang. Om du ikke fikk med deg dagens marked må du dessverre vente helt til neste måned. De neste markedene er:

lørdag 25.april
fredag 22. og
lørdag 23.mai

Åpningstidene er 10:00-16:00.

Om du ikke allerede har merket av dagene i kalenderen din, kan du få påminnelse på sms ved å sende “bm3 start” til 2401.

Har du hatt en god handleopplevelse? Del den her på sonen Forbrukermakt!

28032009(002) — Bondens marked 28.03.2009

Som følgere av bloggen min har fått med seg har jeg de siste årene brukt en god del tid på å studere nettsamfunn og hvordan de kan brukes til debatt og påvirkning. Denne våren har jeg derfor valgt å selv bli mer aktivt i ulike nettarenaer for slik å teste mine teorier i praksis. Blasfemidebatten viste seg å være forbausende lik fjorårets debatt om EUs datalagringsdirektiv. Det var lett for meg å bli en aktør i blasfemidebatten fordi temaet engasjerte meg.

I sin deltagelse på nett så tror jeg det er enda viktigere enn noen gang å være ærlig og ekte. Det er så mange aktører at man blir ellers lett avslørt. Man bør altså ha noe genuint å komme med. Egne historier, egne perspektiver og meninger. Fremstilt lettfattelig og interessant. Da kan man bli en relevant deltaker og aktør. Med påvirkningskraft.

Etter en uheldig episode på onsdag ble jeg igjen inspirert til å gjøre noe aktivt på nett. Historien passet ikke helt inn på bloggen min, jeg tenkte på Origo, kanskje sonen Bergen 360. Med litt rådføring fra min kjære, @enordskog, ble vi enige om at det kunne være en god ide å starte denne sonen. Forbrukermakt. Det er godt mulig at det allerede finnes noen tilsvarende soner, forum eller nettsider rundt omkring, men jeg fant lite etter noen raske søk. Så jeg opprettet denne sonen og skrev om den kjedelige opplevelse hos Kiwi Birkebeinersenteret. Jeg informerte selvsagt om dette via twitter og facebookstatusen min. Hvis man gjør noe som man vil skal nå ut, så må man dele. (Det er i blant en hårfin balanse mellom deling og spamming. Dette forholdet, samt hvordan kunne forholde seg til å informasjonsoverfloden blir en avsporing her, men vil bli tatt opp i et senere blogginnlegg.)

Det resulterte i noen kommentarer, over hundre visninger i løpet av gårsdagen og noen direkte positive tilbakemeldinger til både eva og meg. Viktigst av alt var at jeg fredag kveld fikk en mail fra Kiwi der de beklaget det hele og sa de vil bedre rutinene sine slik at andre ikke vil måtte oppleve det samme som meg.

Vi har ikke gjort noe genuint nytt her. Tilsvarende ting er gjort utallige ganger før. Det enkleste er å vise til historien om Jeff Jarvis og Dell. Vi ser igjen at påvirkning av tilsynelatende mye større og ”tyngre” aktører i nærmiljø og omgivelser krever relativt lite tid og ressurser så lenge man som aktør kan bruke de nye mediene på gode og relevante måter. Oppfordringen er derfor klar: Bli en god deltager. Ha konstruktive bidrag. Bruk internettet som et aktivt nettverk!

et lignende innlegg er publisert på min egen blogg.

Jeg hadde i går ettermiddag en litt dårlig erfaring med Kiwi Birkebeinersenteret som jeg synes er relevant for andre småbarnsforeldre.

På vei hjem fra jobb og barnehage går turen innom butikken for å handle. Midt i handleturen fant min tre årige datter ut at hun måtte tisse. Om ikke dagligdags, så likevel ikke et helt uvanlig scenario for handleturen. Det er aldri gøy å måtte be om å låne personaltoalettet, men siden de små vanligvis ikke klarer å holde seg særlig lengre enn tre minutter fra de merker at de må på do, så er alternativene få. Jeg tar derfor turen til nærmeste butikkansatte (i dette tilfellet fyren i kassa) og spør pent om de har et toalett, fordi jeg har en liten en her som må tisse.
“-Nei, vi har dessverre ikke det”, er det kontante svaret jeg får.
“-Dere har ikke toalett?!?”
“-Nei!”
“-Nei, det var jo hyggelig…” svarer jeg lettere irritert, snur meg og tar med meg vesla tilbake til handlevogna vi forlot inne i butikken. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Vi har sykler, vi er omtrent midt i byen, og det er et stykke hjem, og vi har en halvfull handlevogn. I desperasjon spør jeg om hun kan holde seg. “-Jada!” Utrolig, dette skjer ikke, et hell i uhell jeg ikke våger å tro på. Men jeg har ikke noe valg. Jeg finner de manglende varer og styrer poden resolutt mot kassa igjen. Vi skal betale, gå ut, sykle hjem og aldri komme tilbake.
Vel fremme ved betalingen er det fortsatt samme ekspeditør, og han er såpass hyggelig at han beklager at han ikke kunne låne ut toalettet. For så vidt sympatisk. Men jeg er ganske irritert og frykter at min håpefulle tisser i buksa når som helst. Så jeg kan ikke annet enn å svare:
“-Ja, det er faktisk ganske forferdelig. Så små barn har sånn ca tre minutters utholdenhet fra de kommer på at de må på do. Det er faktisk ganske vanlig å låne ut personaltoalett i sånne tilfeller. Dette er absolutt siste gang jeg handler her!”
Jeg tror det er mitt sinne og den tydelige negative tilbakemeldingen som også får ham sinna, og han kunne da belære meg om at sist de lånte bort personaltoalettet sitt i en tilsvarende situasjon ble det borte tusen kroner fra pauserommet, og at han derfor ikke så seg i stand til å låne ut toalettet til oss.

Jeg har forståelse for Kiwis dilemma i denne situasjonen. På den ene siden vil de være behjelpelig og serviceinnstilt overfor sine kunder, og på den annen side så må de ta best mulig vare på sine ansatte. Løsningen er like enkel som den er “problemfri”. På den annen side så angår ikke dette problemet meg, og løsningen de har valgt hjelper ikke min situasjon. Når jeg handler og har med min datter så trenger jeg å vite at jeg kan få låne toalettet dersom det blir en plutselig krise. Alternativet er verre. Jeg synes derfor at Kiwi Birkebeinersenteret burde valgt en annen tilnærming til dette problemet. Det fins andre løsninger. Her er noen forslag: De ansatte trenger ikke la penger ligge slengt på pauserommet, det går an å få tak i egne skap for verdisaker, eller de ansatte kan følge med og oppholde seg i pauserommet mens toalettet brukes (det er tross alt ikke så ofte at slike situasjoner inntreffer).

Så lenge Kiwi Birkebeinersenteret har den policyen de har nå så kan jeg ikke handle der, og jeg kan heller ikke anbefale den til andre småbarnsforeldre. Ganske synd i grunn, for den ligger fint til på hjemveien min, og butikken er langt bedre enn sine to nærmeste konkurrenter.

Oppdatert lør 28 mars: Distriktssjef for Kiwi butikkene i Stor Bergen sendte meg fredag kveld en mail der han beklaget episoden og at han hadde satt i gang tiltak for at andre skulle slippe lignende opplevelser på Kiwis butikker.

Forbrukermakt er en sone for å dele gode og dårlige brukeropplevelser av butikker, organisasjoner, institusjoner og andre leverandører av varer og tjenester. Den er en arena til hjelp for å finne gode og styre unna dårlige leverandører av varer, innhold og tjenester. Her kan forbrukere som vil dele erfaringer, vite hvor de bør gå, og ikke minst ikke bør gå, delta. Sonen er også ment å kunne være en hjelp til næringsvirksomhet som vil ha en direkte og åpen dialog med sine kunder og brukere.

Sonen forbrukermakt er ment å gi oss som forbrukere mer kunnskap om de vi kjøper varer og tjenester fra ved at vi deler våre erfaringer. Her er vi direkte, åpne og ærlige. Slik kan vi få en åpen dialog mellom hverandre og organisasjonen eller bedriften som omtales. Sonen har ikke til hensikt å henge ut eller latterliggjøre bedrifter og organisasjoner. Negativ kritikk bør derfor være nøktern og saklig, samt tas opp direkte med den eller de det gjelder i tillegg til å publiseres her.

Dersom sonen utvikler seg med flere innlegg og flere brukere vil dens nytteverdi øke, noe som forhåpentligvis vil danne grunnlag for enda flere brukere og delte brukeropplevelser. Bedriftene og organisasjonene som er omtalt her vil få en verdifull tilbakemelding som kan danne grunnlag for interne forbedring, mens vi som brukere kan, dersom det blir støtte og interesse om et innlegg her, få sendt en tydelig melding til den aktøren vi er spesielt fornøyd eller misfornøyd med. Sonen vil også kunne gi oss en bedre oversikt over gode og dårlige vare- og tjenesteleverandører i vårt nærområde.

Sonen er for øyeblikket i en tidlig utviklingsfase. Jeg håper mange vil bidra med sine erfaringer – og dele informasjonen med andre som kan ha nytte og glede av den. Jeg er selvsagt også åpen for innspill om utvikling av sonen. Sammen kan vi gjøre både sonen og vårt nærmiljø bedre.

Nødvendige endringer vil vurderes fortløpende. Dersom det viser seg at det finnes tilsvarende soner eller andre norske nettsider som har omtrent samme formål/hensikt som denne gi gjerne meg (og sonen) beskjed om det. Det er ingen hensikt å gå i direkte konkurranse dersom en annen arena allerede gjør det samme bedre, men det kan også være hensiktsmessig med flere arenaer som gjør omtrent det samme.
(Eksempelvis har Gulesider begynt med noe av det samme – ved at man kan legge inn kommentarer på enkelte av firmaene der.)